Det er MANGE MUNNER å METTE for fuglene nå om dagen.
Denne lille gråspurvungen, som skjulte seg så godt den kunne, er den første jeg har sett i år. I dyp skygge tett inntil litt ugress satt den og ventet på mor eller far. Det tok ikke så lang tid før far kom med en godbit, og den lille ungen bruste seg opp på ungers vis.
Så var det å vente og vente og vente igjen.
Etter hvert syntes jeg ventetiden hadde vært lang nok og kastet en liten brødbit til den. Byduene fornekter seg imidlertid ikke, og det tok ikke mange sekundene før en av dem stormet til for å ta maten.
Men jammen sto den lille fuglungen på sitt og fikk beholde brødbiten sin. 
Jeg beklager at kvaliteten på bildene ikke er av den beste denne gangen, men slik blir det når jeg feilvurderte lysforholdene.
Flere bidrag i denne serien kan dere se inne på temabloggen til Petunia.
