Hopp over navigasjon

Daglige arkiver: januar 28th, 2010

Nok en gang tar jeg dere med på en tur til Vesterålen, nærmere bestemt til Stø. Dette stedet kan ikke skryte av å være særlig stort, men til gjengjeld er det helt nydelig der! Så nydelig er det at jeg fikk en ubendig trang til å bli værende der hele sommeren og forhørte meg om husrom til leie. Men det var nok ikke meningen, for  mitt nærvær viste seg å bli ganske påkrevet her hjemme senere den sommeren. 

Her ser dere tettstedet og havna…

.. og det store fiskebruket.

Akkurat der man svinger inn i tettstedet er det et lite fuglefjell fylt til trengselen av krykkjer. Dette må man også passere på veien ut til fiskebruket.

Da vi besøkte stedet var all fisken for lengst tatt ned fra hjellene.

Det var imidlertid andre skapninger å se på brygga rett nedenfor.

Når vi først er inne på fiskebruk, må jeg i samme slengen vise dere dette fornøyelige oppslaget.

Havet ligger rett der utenfor moloen, og for en sjelefred det er å la øynene hvile på alt dette blå som stadig er i bevegelse. Visst gikk sjøen tidvis ganske høy der ute, men innenfor moloen var det rolig.. i hvert fall i de dagene vi var på besøk.

For meg er dette virkelig et drømmested..

.. og motivene var uimotståelige over alt. Selv om dette innlegget blir langt, så kan jeg garantere dere at jeg har begrenset meg nesten over evne denne gangen.

Vi opplevde all slags vær mens vi var på Stø - alt fra strålende sol og vindstille til tåke, regn og kraftig vind. Havtåka lå for resten ganske tett hver eneste morgen, men forsvant så snart sola fikk tak.

Langt der bort rundt odden ligger Nyksund, og det er en fin turvei dit fra Stø. Dronningruta kalles den, for dronningen vår har visstnok gått den flere ganger.

På grunn av skydekket fikk vi ikke oppleve å se midnattsolen henge lavt over horisonten. Fargene fikk vi i hvert fall med oss.

Slik kan det se ut når ruskeværet er i anmarsj.

Vi var nødt til å benytte stundene med godvær til fulle. En formiddag sola skinte bestemte vi oss for å bli med på en fugle- og selsafari.

 

Heldigvis så det ut til bare å være moderate bølger ute på havet. Jeg priset meg lykkelig for akkurat det. Båten vi skulle ut med var nemlig ikke særlig stor. Det er den lille grå dere ser på bildet under.

Jeg må innrømme at jeg var litt engstelig for å gå ut med den lille gummibåten. I ventetiden lå jeg derfor på brygga og tittet ned på småfisken i det krystallklare vannet. Det gir sjelefred.. og jeg måtte ta fram kameraet også.

 

Selv om havet tilsynelatende var rolig, viste det seg at understrømmene var sterke og tidvis reiste det seg ganske store bølger opp av ingenting.

Etter hver glemte jeg alt slikt, for maken til fugleliv! Her viser jeg dere bare noen ganske få av de artene vi fikk se på nært hold… skarv..

.. ringvi (en variant av lomvi – se den hvite ringen rundt øynene)..

.. lundefugl..

.. og rødnebbterne.

Seler var det mange av på holmer og skjær rett utenfor Stø.

De var både nysgjerrige og utrolig søte.

Fra båten fikk vi også sett den lange flotte sandstranda som ligger like utenfor Stø i retning Nyksund.

Jeg fikk også tatt bilde av den stolte skuta Leonora som skulle ta oss med på hvalsafari samme kvelden.

Vi hadde egentlig tenkt å ta hvalsafarien fra Bleik på Andøya, men siden værutsiktene ikke var særlig gode for de kommende dagene bestemte vi oss for å dra fra Stø i stedet. Seiletiden ut til feltet er litt lenger derfra, men hva gjør vel det! Det var flaks vi dro denne kvelden, for alle hvalsafarier ble innstilt på grunn av vindforholdene resten av uken jeg var i Vesterålen.

Været var ikke akkurat strålende da vi la ut, og bedre ble det ikke etter hvert som timene gikk. Første turdeltager ble sjøsyk allerede etter 10 minutter, og så fulgte de fleste andre etter. Jeg hadde vært lur og tatt sjøsyketabletter. Derfor klarte jeg meg riktig så bra.

Omsider kom vi oss ut på feltet og her står vi i styrhuset for å speide etter hvalen.. og samtidig få litt varme i kroppen. Ute var det nemlig en bitende kald vind.

Det vi så etter var en hval som blåste slik denne gjør på bildet under. Da satte vi farten opp og la oss så nær som mulig uten å forstyrre det store dyret.

Lysforholdene var mildt sagt vanskelige. Det var nesten midt på natten og overskyet,  men noe ble det da ut av bildene likevel…

.. og du verden så stort det var å oppleve alt dette.

Tre ganger (eller var det fire?) kom hvalen opp for å puste mens vi var på feltet, og vi lå ganske nær den ved hver anledning.

Båten var ikke tilbake i Stø før nærmere halv to om natten, så dere forstår sikkert at jeg sovnet som et lite barn nesten før hodet traff puten. For en fantastisk dag dette var!!

Som jeg allerede har sagt er Stø i Vesterålen et av de mest spennende og tiltalende stedene jeg vet om, og hit skal jeg garantert tilbake!! Jeg håper skjebnen vil det slik at jeg da kan bli værende der hele sommeren gjennom.

Link til flere innlegg i denne serien finner dere inne på Petunias temablogg.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.