ABC2- X

Før forrige rundes X søkte jeg litt på nettet og fant MC-klubben XO’s Ladies her i Oslo. Jeg rakk imidlertid ikke å komme i kontakt med noen av medlemmene før innlegget skulle publiseres. Da vi begynte på ny runde, var jeg ganske sikker på at denne gangen skulle jeg få det til. Men den gang ei. Det ser nemlig ikke ut til å ha vært noen særlig aktivitet i klubben, og heller ikke denne gangen har jeg klart å få kontakt med medlemmer. Derfor viser jeg dere bare den herlige logoen klubben har og linker opp hjemmesiden. De av dere som måtte ønske det, har sikkert større hell enn meg med å få kontakt.

I stedet vil jeg nå vise dere litt av det som har bidratt med noe Xtra for meg disse siste dagene.  Tidligere idag ble jeg for eksempel Xtra glad for at trekryperen omsider dukket opp på foringsplassen min igjen.

Jeg har i flere uker vært xtra påpasselig med å stå muse stille hver gang de temmelig skye grønnfinkene har vært i nærheten. På min måte har jeg forsøkt å vise dem at jeg slett ikke er farlig. Nå ser det ut til at de har forstått akkurat det. I dag våget de seg nemlig fram til matfatet mens jeg var der. Jeg fikk til og med lov til å ta et par bilder uten at de ble skremt.

Så har jeg vært i Oslo Reptilpark og hilst på to xtra søte «vanlig silkeape»-brødre som har flyttet inn til iguanen der nede. Du verden for noen herlige, små skapninger de er! Disse gutta kommer fra en dyrehage i Danmark.

Det er imidlertid i Brasils regnskoger, sør for Amazonas-elven, at de naturlig hører hjemme. Der lever apene sammen i små familiegrupper (3-15) høyt oppe i trekronene.

Vanlig silkeape gjenkjennes ganske lett på de hvite duskene rundt ørene. Disse duskene mangler hos barna. Pelsen er grå og svart med lysere striper, de har et hvitt område i pannen og ansiktet er uten pels.

Oppe i tretoppene finner silkeapene mat og får beskyttelse mot rovdyr. Fortennene er forlengede og brukes til å gnage hull i barken på trærne så de kan få tak i kvaen og saften.  I perioder av året, når det ikke er så mye frukt, er dette en viktig del av dietten.

Et par i flokken er dominerende, og det er bare dette paret som får barn. Hunnen er gravid i litt under fem måneder og føder som regel toeggede tvillinger. Det er imidlertid hannen som passer ungene etter fødselen. Han bærer dem på ryggen. Hunnen må finne mat for å kunne produsere nok melk til ungene, og har bare ungene når de skal die. Unger fra tidligere kull hjelper til med å oppfostre senere unger før de forlater flokken.

Silkeapene er aktive om morgenen og ettermiddagen/kvelden. Midten av dagen bruker de til å hvile og stelle hverandre i pelsen. Gruppen sover sammen i sovetrær som de oppsøker før sola går ned.

Silkeapene har klør på hendene og føttene istedenfor flate negler. Bare tommelen og storetåa har en negl. Klørne gjør det lettere for apene å klatre i trær og holde seg fast til stammen og greiner. Apene kan til og med klatre nedover med hodet først. Halen brukes for å holde balansen.

Silkeaper kommuniserer både med lyder, lukter og ansiktsuttrykk. De renser pelsen til hverandre som et tegn på vennskap og geiper gjerne med tunga til kjæresten.

(Faktainformasjonen har jeg funnet på sidene til Dyreparken i Kristiansand og Akvariet i Bergen.)

Hvorvidt iguanen er glad for å ha fått selskap av silkeapene, vet jeg ikke. Foreløpig protesterer den i hvert fall ikke på at de stadig klatrer rundt både på hodet og ryggen.

Guttene steller hverandre både titt og ofte, og da er det kanskje naturlig for dem å stelle litt med iguanen også.

Lysforholdene er ikke de aller beste i Oslo Reptilpark, og tidvis kan det være vanskelig å unngå refleksjoner i glasset. Jeg synes imidlertid refleksjonen av den lille gutten gjorde seg bra sammen med de lekende apene.

Brødrene har ikke vært lenge i Reptilparken, og foreløpig har de ikke fått noen navn. Det er det barnehagebarn som etter hvert skal gi dem. Dermed var det også flere barnehage-grupper på besøk mens jeg var i reptilparken. Noen hvisket meg i øret at «Loffen» og «Laffen» er ett av de mange forslagene som har kommet inn. Synes det var noen riktig flotte navn, og enn så lenge er det hva jeg kommer til å kalle dem.

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)

På Petunias temablogg finner du link til flere innlegg i denne serien.