Hopp over navigasjon

Daglige arkiver: august 1st, 2010

De siste par ukene har den store naturlige enga i Prinsdal/Oslo virket som en magnet på meg. Der er det nemlig et utrolig stort mangfold av insekter, både store og små. De fleste er nok ganske vanlige, men det finnes også flere som er mer sjeldne. Her er et bitte lite utvalg av de mange småkrypene jeg har møtt der ute.

Det første bilde viser en keiserkåpe-sommerfugl som det er relativt mange av på enga. Mange fluer er det selvsagt også. Dette mener jeg er en rødkinnet spyflue, en av de blå spyfluene våre. Legg merke til for en heftig «snabel» den har!

Litt trist er det å høre alle gresshoppene som har begynt å spille. Det betyr jo at høsten nærmer seg. Hundre prosent sikker er jeg ikke, men dette tror jeg er en gråbrun markgresshoppe.

Sommerfuglen under er tydeligvis et lite mysterium. Jeg har lagt ut bilder av den på «Spør en biolog«, men ingen ser ut til å kunne fortelle noe om den. Kanskje noen av dere kan hjelpe meg? For ordens skyld bør jeg vel fortelle at vingeoversiden er uten særskilt mønster og er farget ganske jevnt brun i samme nyanse som den dere ser på vingeundersiden.

Edderkoppene har jeg generelt problemer med å artsbestemme. Jeg er imidlertid temmelig sikker på at disse to tilhører krabbeedderkoppene.

Spesielt denne neste er jeg litt nysgjerrig på. Siden ingen av biologene har svart meg på denne heller, må jeg vel kanskje registrere meg på edderkoppforumet for å finne ut av disse edderkoppene.

To ulike arter bloddråpesvermere er også representert på enga. Seksflekket bloddråpesvermer er ikke så uvanlig, men denne som heter Liten bloddråpesvermer er mer sjelden og oppført på rødlisten som «sårbar». Derfor er det godt å se at disse gjør det som er nødvendig for å sikre arten et videre liv. Disse to ser for øvrig veldig ulike ut. Biologene er ikke sikre på om den ene er veldig slitt, eller om Liten bloddråpesvermer kan forekomme i ulike fargenyanser. Etter å ha observert svermerne over tid, heller jeg nok mest til at den bleke fargen skyldes slitasje. 

Like sjeldne og sårbare er heldigvis ikke de små og fargesprakende oransjegullvingene.. her representert ved en hunn.

Det er heller ikke denne enda mindre årenebbmotten.

Gullbassen skal avslutningsvis få symbolisere at denne «Edens hage» er gull verd. Dens framtid er imidlertid temmelig usikker. Jeg håper av hele mitt hjerte at myndighetene ser verdien i den, velger å frede den og sørger for at den bevares som en naturlig eng. Bare på den måten kan artsmangfoldet opprettholdes.. til glede for oss og for generasjoner som kommer etter oss.

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.