For snart to uker siden tok jeg en tur ut til øyene i Indre Oslofjord, men bare i enkelte lune viker var det åpent vann å se. Ellers var fjorden stort sett dekket tett i tett med is og isflak. Uten mål og mening og nærmest som et tidsfordriv tok jeg en del bilder av det jeg tenkte på som isfjell i miniatyr. Bare noen ganske få av dem har unnsluppet søppelkassen.. mest for at jeg fikk lyst til å leke meg litt med dem, og her er resultatet.

(Klikk på bildene for å se dem i større format.)

.

.

.

.

Hettemåke er årets fugl 2011. De siste tiårene har denne arten stadig vært på tilbakegang og den står oppført på “Rødlisten”. Da er det trist å se hvordan mange av dem nå er tilgriset etter diverse utslipp den senere tiden.

Kanskje er det i frustrasjon over nettopp dette at denne hettemåken skriker ut med sine lungers fulle kraft?

Norsk Ornitologisk Forening har iverksatt en kampanje dette året for i størst mulig grad å kunne kartlegge både hekkende par og ungeproduksjon i Norge. Dessuten er det ønskelig å kartlegge hettemåkenes bevegelser ved å sette fokus på avlesing av fargeringer. Jeg oppfordrer dere alle til å hjelpe til i denne kartleggingen. Følg derfor linken til NOF for nærmere informasjon om hettemåker generelt og om hvordan dere skal gå fram for å rapportere observasjoner.

Noen hettemåker foretar ganske lange reiser. Fuglen med blå fargering 2A00 er en av dem. Følg linken for å lese historien.

Ringmerkerne er i full sving med å sette stål- og fargeringer på hettemåkene…

.. og det skal bli spennende å se om noen treffer på og rapporterer nettopp JHP3 i årene som kommer.

(Klikk på bildene for å se dem i større format.)

Det er bestandig morsomt å feste en ny fugleart til brikken, og denne gangen var intet unntak. Jeg ble første gang oppmerksom på denne lille måken en dag jeg satt nede ved Operaen og jaktet på en lappfiskand hann som har fått seg en kvinand til kjæreste.  Kjæresteparet glimret imidlertid med sitt fravær. Derfor konsentrerte jeg meg i stedet om alle hettemåkene.

Midt i flokken la jeg merke til en tass som fortonet seg “annerledes”. Jeg må innrømme at jeg der og da ikke visst at dette var en dvergmåke. Først et par dager senere la jeg merke til at det ble observert en dvergmåke i havna, og da jeg omsider fikk rotet meg til å laste opp bildene jeg hadde tatt ble det klart at det var denne jeg hadde sett.

Bildene jeg tok den dagen var ikke mye å skryte av. Derfor ble jeg glad da anledningen bød seg til å ta nye bilder av den ved Rådhuskaia sist fredag. 

(Klikk på bildene for å se dem i større format.)

En av mine aller beste venninner bor for tiden med familien sin på en gård ikke så alt for langt fra Enköping. Naboen hennes, Tom Norling, er som meg en sann fuglevenn. Men mens jeg mater småfuglene på foringsplassen min, er det rovfuglene han hjelper gjennom den strenge vinteren. Det er nemlig mye rovfugl i dette området.  Jeg vet at Tom Norling er aktiv i den lokale avdelingen av naturvernforbundet og at han har hatt stort hell med å rehabilitere skadde ugler.

I mai håper jeg både å få sett disse majestetiske fuglene med egne øyne og få møte Tom, som jeg foreløpig bare har hatt kontakt med pr mail. Det er vel nesten overflødig å si at jeg gleder meg!

Tom Norling er også en ivrig fotograf, men han har ingen egen nettside. I mine øyne fortjener imidlertid alle å få se de flotte bildene hans. Derfor spurte jeg, og fikk lov til å vise dere noen av bildene hans her. Tusen takk Tom!

Det første bildet ble tatt for en drøy uke siden og viser en av 9 havørner som besøkte foringen den dagen. Ringen på foten kunne fortelle at den ble merket ca 4 mil unna den 27 mai 2006 og at den dermed snart kan feire sin femårs-dag.

Jeg anbefaler at dere klikker på alle bildene for å se dem i større format. Det fortjener de virkelig.

Både bildet over og under viser havørn.

Hønsehauk:

Sivhauk:

Musvåk:

Fjellvåk:

Fjellvåk:

Kattugle:

Igjen.. en stor takk til deg Tom for at du har gitt meg lov til å vise bildene dine her inne!!

Hormonene bobler allerede hos noen og enhver ved Østensjøvannet, og stadig ser man hannene gyve løs på hverandre i kampen om damenes gunst. Men så hender det også at det er helt andre grunner for at en hann blir antastet. Her er det for eksempel et par andriker som forsøker å voldta en av sine egne. Rett skal være rett. Den ene av de to tok til fornuften og trakk seg bort etter hvert.

Jeg viser bildene slik episoden utspilte seg. Det gikk til tider litt hardt for seg, men jeg kan berolige alle med at offeret klarte seg bra og kom fra det hele med æren i behold.

(Klikk på bildene for å se dem i større format.)

.

.

 .

 .

 .

. 

 .

 .

 .

 .

Det ligger mye is innerst i Oslofjorden, og det har sikkert ikke vært lett for sjøfuglene å finne mat gjennom vinteren.

En ettermiddag sent i januar var jeg innom Aker Brygge. Der la jeg merke til hvordan måkene lette etter mat rundt fortøyningsbøyene ute i havna, og like før solen gikk ned i horisonten landet denne gråmåken rett foran seg med et bytte i nebbet.

Det var tydeligvis sjøstjerner de jaktet på der ute ved bøyene. Om det er en lekkerbisken for måker, eller om det må regnes som en nødrasjon aner jeg ikke. Uansett så det ut til at måken storkoste seg med måltidet sitt.

Før det var spisetid ble imidlertid sjøstjerna gjentatte ganger sluppet i bakken, løftet opp, sluppet i bakken, løftet opp og sluppet i bakken igjen. Spør meg ikke hvorfor, men det finnes sikkert en naturlig forklaring. 

Den mest næringsrike maten befant seg tydeligvis midt i sjøstjerna. Måken nappet og dro og ristet for å komme til nettopp der.

I den tiden jeg fikk være vitne til måltidet, brydde den seg ikke om armene til sjøstjernen i det hele tatt.. bortsett fra å bruke dem som “håndtak” da.

Om de også ble fortært etter hvert vet jeg ikke. Måken tok nemlig til slutt et godt tak rundt måltidet sitt og fløy avsted. Den synes kanskje nok fikk være nok med hensyn til all fotograferingen min.

(Klikk på bildene for å se dem i større format.)

Helt fra tidlig høstsesong har de to ekornene i “Hundremeterskogen” vært hyppige gjester på foringsplassen min. Opprinnelig var hunnen den tøffeste og mest tillitsfulle av de to. Det forandret seg brått sist vinter. En dag dukket hun opp med et ganske stort rift i øret, og etter det har hun vært ganske så sky. Hannen er langt mer tillitsfull.

Med tanke på de to ekornene lagde jeg en egen foringsautomat fylt med rå peanøtter. Jeg håpet de relativt raskt ville forstå at de kunne løfte opp lokket og finne massevis av godsaker nedi karet, men den gang ei. De forlangte å bli servert på brettet i forkant.

Et par dager før nyttår dukket også hannen opp skadet. Halve halen var revet av. (For ordens skyld bør jeg vel si at jeg bare er 99% sikker på at dette er hannen. Det er jo en ørliten sjans for at bildet jeg tok av buken kan lyve. )

Heldigvis ser det ikke ut til å hemme ham i særlig grad. Han hopper fremdeles med god styring fra grein til grein og fra tre til tre. Uansett ser det vondt ut å ha beinstumpen stikkende ut på denne måten.

Han lar seg villig vekk fotografere, men det blir liksom ikke det samme når halve buskehalen er borte.

Derfor blir det nok heretter mest portrettbilder av denne karen.

(Klikk på bildene for å se dem i større format.)

Våren er helt klart i anmarsj. Sola varmer og snøen smelter sakte men sikkert. Det er ikke bare varme og smeltende snø som vitner om vår. Jeg merker det også på de fleste fuglene. På Vaterland i Oslo var byduene spesielt våryre for et par dager siden.

Hannene kurret og kurtiserte etter alle kunstens regler. Noen av dem ble tatt til nåde av det “svake” kjønn, mens andre fortvilet løp fra den ene hunnen til den andre for å gjøre inntrykk.

Dette må helt klart være en staskar, for han behøvde ikke gjøre særlig stor innsats for å nå målet sitt.

Andre hanner var på ingen måte like heldige, og enkelte må etter hvert ha blitt temmelig frustrerte. Jeg antar at det var tilfellet for karen som her sniker seg inn fra sidelinjen.

Mens staskaren sørget for å spre sine gener, kurtiserte inntregeren hunnen og ga henne ømme kjærtegn.

Bedende så han på henne i etterkant.. og håpet.

Men den gang ei. Ett sted går grensen mente den skjønne som ikke lenger var jomfru. Hun ga ham i stedet kontant ”to tette og en badehette” , tok til vingene…

.. og lot de to hannene bli alene igjen. Den ene var sikkert meget fornøyd med tingenes tilstand. Den andre derimot, sto der med uforrettet sak og hadde sikkert fått en knekk i synet på sin egen fortreffelighet. 

(Klikk på bildene for å se dem i større format.)

For øvrig har jeg laget en liten snutt om et helt annet forelsket par. Snutten finner dere her på YouTube.

.. er jeg endelig på plass igjen. Årsaken til fraværet er enkelt og greit at jeg ikke har hatt det helt store overskuddet til å blogge. I det hele tatt har jeg ikke vært særlig aktiv på noen av nettstedene jeg er medlem av. Nå er imidlertid våren i anmarsj, og med den kommer overskuddet sakte men sikkert tilbake.  Om MEen kan sette en stopper for både dette og hint, så klarer den ikke å sette en stopper for fotograferingen min. Jeg har vært ute med kameraet nesten hver eneste dag og tilbragt mange iskalde timer på foringsplassen min. Noen små utflukter har det også blitt.

For et par dager siden ble jeg inspirert til å forsøke å legge musikk til noen av bildene mine og dristet meg inn i Movie Maker programmet som ligger på maskinen. Gjett om jeg ble stolt da jeg fikk det til! Nåja.. vet ikke om jeg klarte det på beste måte, for bildene som i utgangspunktet var ganske så store ble nemlig redusert relativt mye. Derfor egner de seg ikke til å bli vist i “full skjerm”. ”Ekspander”-vising  lar seg imidlertid bruke (hvis dere velger å se den på YouTube). Her har dere snutten min:

Jeg har virkelig savnet ringmerkingsdagene til Oslo og Akershus Ringmerkingsgruppe. Derfor ble jeg glad som et lite barn da jeg sist lørdag fikk beskjed om at det var satt opp et par nett og at det skulle ringmerkes morgenen etter. Jeg klarte imidlertid ikke å komme meg opp så tidlig at jeg var der da startskuddet gikk klokken 0600, men en liten time senere var jeg på plass.

På denne tiden av året pleier det å gå mye munk og en del løvsangere i nettet. Denne dagen var i så måte intet unntak fra regelen, men det gikk også i andre. Blant annet fikk jeg for første gang stifte bekjentskap med tre tornskate-ungfugler. En myrsanger gledet oss også med et besøk.

Det er naturlig nok mange ungfugler på vingene nå om dagen. Denne tornsangeren var imidlertid godt voksen. På samme “runde” hadde vi også en ungfugl av samme art. Ved å sammenligne de to lærte jeg dermed en del mer om ulikhetene mellom unge og voksne tornsangere.

Ellers var jeg glad for at det gikk noen rødstruper i nettet. De bildene jeg har av denne trivelige fuglen fra før av er nemlig ikke særlig gode. Synes ikke dette ble så aller værst.

Andre arter som gikk i nettet på søndag, var blåmeis, kjøttmeis, hagesanger og trepiplerke. Av disse fotograferte jeg bare trepiplerka, og det er den som skal få avslutte for denne gang.

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)

For meg som tar mye makrobilder,  føles det som om det har blåst ganske mye i hele sommer. Denne dagen var intet unntak. Faktisk blåste det så mye at jeg var i ferd med å forkaste denne flotte og fargerike spyflua som motiv, da jeg plutselig oppdaget at det kom noe ut av munnen dens. Den blåste en boble! Dermed måtte jeg likevel sende avgårde et par serier og håpe at følgefokuset ville klare å holde tritt med vindkastene. Det gikk heldigvis sånn nogenlunde.

Boblen ble bare større og større.

Selvsagt måtte jeg forhøre meg på “Spør en biolog” hva dette kunne være. At flua blåser en boble hersker det ingen som helst tvil om. De lærde spekulerer imidlertid fortsatt på hva årsaken til denne bobleblåsingen kan være.

I løpet av de siste årene har spesialistene lagt fram en rekke teorier på det internasjonale flueforumet “Diptera.info”. Skal vi få svaret på denne gåten må vi nok avvente at de klarer å samles om en konklusjon der inne. Som eksempeler kan jeg nevne at både fordøyelse og regulering av kroppstemperatur er blant de teoriene det jobbes med. De av dere som har lyst til å lese mer og se bilder av flere fluer som blåser bobler, kan besøke denne diskusjonstråden.

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)

Forrige dagen kom jeg over denne buskvepsen, Dolichovespula media, som er en av Norges største vepsearter. Der og da visste jeg ikke hva den var, men for at en biolog lettere skulle kunne identifisere den ble jeg anbefalt å ta et bilde av ansiktet også. Det ble ikke bare med det ene, for vepsen begynte akkurat da å stelle seg. Dermed var det duket for et lite “stelle-show”.

Øverst står den nærmest i startgropen. Så.. klar ferdig gå! Først må den gnikke seg på kinnene…

… deretter i nakken.

Så må pannen få seg en omgang. Først den ene siden…

… så den andre.

Bena må selvsagt også vaskes.

Jeg er jammen glad jeg slipper å ha en fot i munnen og samtidig gni meg i pannen med den andre.

Mer fotarbeid…

… og enda mer.

For ordens skyld bør jeg vel også vise dere hele vepsen og fortelle litt om den. Fra Wikipedia har jeg sakset dette:

“Buskveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.

Buskveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger beige eller brunlige runde bol. Bolet bygges vanligvis i busker eller trær. Nye bol har et innflygningsrør til åpningen på undersiden. Eldre bol er utvidet og innflygningsrøret mangler eller er blitt innbygd. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.“

Bare sånn for å advare tar jeg med dette også:

“Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner.”

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)

Jeg har oppdaget at små regndråper kan by på mange spennende motiver. Det er bare så irriterende at jeg ikke var klar over det den dagen jeg tok disse bildene. Jeg burde absolutt ha benyttet anledningen og latt de små dråpene bidra til fin bakgrunnsstemning i flere av bildene jeg tok. 

Dessuten kan en liten dråpe romme så mye. Det var for eksempel ikke før jeg kom hjem at jeg oppdaget hvorfor denne enslige dråpen hang der i edderkoppens nett, og da angret jeg selvsagt på at jeg ikke hadde jobbet litt mer med dette motivet. Det skjulte seg jo et insekt der inne.

Der og da oppdaget jeg heller ikke at det faktisk satt et ørlite insekt på den ene av disse dråpene. Nok en gang hadde jeg hatt muligheten til å få noen fine og spesielle bilder, men så ble det altså bare dette ene tatt i all hast. 

Heretter skal jeg så visst være mer oppmerksom og ta meg bedre tid hver gang jeg fotograferer regndråper!

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)

Tidligere i sommer har mange med meg stusset litt over at det har vært så få sommerfugler å se. Derfor har jeg vært glad for å se ganske mange av både blodråpesvermere, neslesommerfugler, sitronsommerfugler, oransjegullvinger, blåvinger, gullringvinger, hvit C, tistelsommerfugler, admiraler og fløyelsringvinger på enga hvor jeg har tilbragt mye tid de siste ukene. Etter hvert dukket det også opp noen dagpåfugløyer, og det er den jeg viser dere her.

For akkurat en uke siden ble imidlertid enga nærmest dekket av dagpåfugløyer! Aldri har jeg sett så mange sommerfugler på en gang. Det var en utrolig flott opplevelse å kunne bevege seg rundt på enga og ha svermer av så mange og så vakre skapninger rundt seg hele tiden. Sannsynligvis ble de klekket samtidig akkurat den dagen. Fremdeles flagrer mange av dem fra blomt til blomst ute på enga og gleder oss med sitt nærvær.

Hver dag har jeg håpet å kunne fotografere dem når de parer, men merkelig nok har jeg foreløpig ikke sett noe til den slags atferd. Nå håper jeg noen av dere kjenner livssyklusen til denne sommerfuglen så godt at dere kan gi meg en forklaring på hvorfor de for tiden ikke virker særlig opptatt av å sikre etterslekten.

—–

Jeg må nok smøre meg med tålmodighet for å få tatt paringsbilder av disse sommerfuglene. Som det rotehodet jeg av og til kan være, glemte jeg at disse overvintrer som voksne individer. Dermed parer de ikke før til våren.

—–

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)

Skogsalathettefly (Cucullia lactucae) er i hvert fall hårløs og fargerik på dette stadiet i livet. Når den med tid og stunder utvikler seg til en sommerfugl, er den på langt nær så iøyenfallende. Da framstår den nemlig som både anonym og temmelig hårete. Beklageligvis har jeg ingen bilder av Skogsalathettefly som utvokst. Derfor linker jeg i stedet opp til Wikipedia slik at de av dere som har lyst likevel får sett den.

Dette er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae) , og i Norge kan man se den i perioden juni-juli på det sørlige Østlandet vestover langs kysten til Aust-Agder.

Dette er en forholdsvis stor sommerfugl med et vingespenn på 44-48 mm.

Jeg har lagt merke til at mange insekter har fått navn etter plantene de lever på. Her er det larvene som lever på skogsalat eller av og til også på andre planter i kurvplantefamilien. Arten overvintrer som puppe.

Avslutningsvis serverer jeg en liten vri på motivet ”elg i solnedgang”. Selv om elgen er byttet ut med larven og sola er byttet ut med en gul liten blomst, blir i grunnen stemningen noe av det samme.

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)

Jeg skrev i et tildligere innlegg at jeg skulle ta teleoptikken med neste gang jeg besøkte dette lille gårdsvannet for å fotografere øyenstikkere. Visst hadde jeg telen med dit en dag, men da ble det til at vi fotograferte helt andre saker. Slik kan det gå. Alle disse bildene er derfor tatt med macro-optikken.

Det er flere typer libeller ved dette lille vannet, men her viser jeg bare en av dem. I boken min heter denne “Vanlig øyenstikker”, Aeshna juncea. Det er imidlertid mulig at det norske navnet nå er endret. Jeg vet nemlig at det jobbes med å gi nye navn til blant annet de insektene som har “vanlig” i navnet sitt.

Uansett hvor vanlig den måtte være, så er dette en fargerik og vakker øyenstikker. Den tilhører en større familiegruppe som kalles mosaikkøyenstikkere. Dyrene i denne familiegruppen er ganske like, med bare små ytre forskjeller. Dermed kan det i farten av og til være litt vanskelig å skille dem fra hverandre.

På verdensbasis er det registrert rundt 5000 ulike arter øyenstikkere. Av disse har vi i Norge 48 arter, fordelt på 9 familier. Alle er de rovdyr som lever av mindre insekter de fanger i luften, og alle voksne individer er reneste flygekunstnere. Iblant stopper de opp et lite øyeblikk, og det er i disse små korte sekundene jeg har tatt  bildene jeg viser dere her.

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)

Stor, fargesprakende og fin var hun der hun tok seg bortover strået med sikkerhetslinen godt forankret til bakbenet. Fra strået tok hun veien nedover en blomsterstilk og..

.. så til enden av et annet strå. Det var tydeligvis her hun ville utføre sine luftige akrobatiske svev.

I et lite sekund holdt hun seg fast med bare ett ben før hun lot det stå til.

Så slapp hun seg ut i det frie element.

Der hang hun en liten stund og gledet meg med sine akrobatiske øvelser. I slike øyeblikk glemmer jeg ofte å ta bilder. Det føles liksom mer riktig bare å oppleve. Noen ganske få bilder fikk jeg imidlertid tatt likevel.

Nå gjenstår det bare å finne ut av hvilken art av edderkoppene hun tilhører. En hunn er jeg i hvert fall temmelig sikker på at det er, for hun var ganske stor. Kan hun være en korsedderkopp mon tro?

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)

Det er lørdag, så da tåler vi sikkert litt insektporno.

Jeg har lenge håpet å få paringsbilder av helt vanlige fluer, og forrige dagen traff jeg endelig på disse to som ikke stakk av med en gang jeg nærmet meg. Ikke bare det, de var så til de grader opptatt av hverandre at jeg kunne snu litt på blomsten de satt på for å få en bedre vinkel på bildet. Noen ganger skal man ha flaks!

Marihønene på neste bilde burde jeg egentlig hatt film av. Som oftest ser jeg dem bare sittende der helt rolig med hannen oppå hunnen. Denne hannen representerte nok unntaket som bekrefter regelen. For en mer ivrig og hardt jobbende marihøne-herre har jeg aldri sett!

Et par store rovfluer lot meg også få et bilde i all hast før de fløy avgårde for å finne et mer skjermet sted for sine handlinger.

Ønsker dere alle en riktig god helg.

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)

Jeg vet ikke hva som forårsaket døden, men denne humlen fikk i hvert fall et vakkert siste hvilested.

(Før markøren over bildet for EXIF-info, og klikk for å se det i større format.)

“Carsten,” ropte jeg til min fotovenn som sto litt lenger bort.. “kom å se på verdens minste edderkopp som er ute på egen hånd. Lurer jammen på hva en så liten kropp finner å spise?” Ja, for den var absolutt liten!! Jeg overdriver kanskje hvis jeg anslår størrelsen til et par millimeter. Det lave moseteppet fortonet seg nærmest som en urskog rundt denne lille kroppen.

Bare for moro skyld tok jeg noen få bilder av den, selv om jeg i utgangspunktet tenkte at dette var et håpløst prosjekt. Derfor ble jeg mektig overrasket da jeg lastet opp bildene og så at ikke bare var edderkoppen skarp, den hadde også et bytte i klørne. Alt var så smått at akkurat det var umulig å se uten lupe der og da. Egentlig var det vanskelig nok å holde blikket festet på den lille edderkoppen som bare fortonet seg som en liten lys prikk.

Nå vet jeg altså hva den finner å spise, men spør meg ikke om hvilken edderkopp dette er eller hvilken bille den har fanget til middag.

Fordi disse krabatene er så små, gjør bildene seg bedre hvis dere klikker på dem.

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)