Skip navigation

Denne lille tassen av en dununge hadde akkurat våknet etter en liten høneblund. Den strakte på de små vingene sine før den tittet seg rundt etter mamma. Men hvor var mamma? MAMMMMMAAA!!!! Så endelig fikk han øye på henne et lite stykke borte, og du verden for en fart han satte opp!

 

Det er slett ikke greit for noen å føle seg forlatt og helt alene i denne store og farlige verden vi lever i.

For ordens skyld bør jeg vel også fortelle at dette er en liten Canadagås-unge, bare noen ganske få dager gammel.

Advertisements

12 Comments

  1. Jeg lar meg stadig imponere over bildene dine og ikke minst overskriftene du bruker på dem. Utrolig bra!

  2. OutOfBounds:
    Jeg kan bare takke og si at jeg blir oppriktig glad for det du skriver.. Tusen takk!!

  3. Morsom og flott bildeserie… som Outofbounds sier, du fortsetter å imponere med bildenen dine 🙂

  4. Ivar:
    Måtte le av denne lille stakkaren, men fikk litt vondt av den også da. Man kunne virkelig se panikken som grep den!
    Tusen, tusen takk til deg også Ivar 😛

  5. WOW amazing shot, too cute

  6. BoB:
    Thank you! These are almost toooooo cute 🙂

  7. En deilig serie 🙂 Syns du fikk fram poenget med å være alene og å haste seg mot det trygge ved å bare ha «rygg-bilder» av stakkaren. SØt som fy 😀

  8. Ståle:
    Blir helt øm i hjerterøttene av disse bildene jeg. Kanskje morsinstinktet som gjør seg gjeldende 😉

    Ser meg for øvrig desperat rundt etter noe jeg kan ta bilde av her hjemme *ler*

  9. Haha, så herlig. En sånn en har jeg alltid ønsket meg, men de får nå være der de høre hjemme. Flotte bilder av en nusselig tass.

  10. Selsius:
    De er så utrolig nydelige disse ungene til canadagjessene! Får en ubendig trang til å løfte dem opp og kose med dem, men det går jo slett ikke. Morsomme er de også.. nesten som kattunger der de måler krefter med hverandre og sover i en klynge ;-).

    De vokser så alt for fort, og det er jo bare i den aller første tiden at de har dette vidunderlige søte og uskyldige preget. Da er de noen skikkelige «påskekyllinger»!!

  11. Disse var jo til å smelte av!

  12. Sander:
    De er så visst til å smelte av disse dunungene.
    Jeg gleder meg like mye hver vår til at de første skal klekkes i begynnelsen av mai. Da blir jeg nesten rotfast nede ved Østensjøvannet. 😉


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: