(Før markøren over bildet for EXIF-info, og klikk for å se det i stort.)
For et par dager siden tok jeg toget fram og tilbake til Kristiansand for å besøke dyreparken der. Det jeg hadde mest lyst til å fotografere var løvene på snø, men den gang ei. Jeg valgte nemlig først å besøke de norske dyrene i den andre enden av parken. Da jeg omsider kom fram til løvenes innhegning var de tatt inn. Ja, ja, slik kan det gå. Løver på snø eller ikke.. jeg hadde uansett en flott dag i Kristiansand, og her er et av bildene jeg kom hjem med.
Det er en fjellrev, eller polarrev som mange velger å kalle den. Dette er et av det mest utrydningstruede pattedyret i Norge. Det finnes faktisk ikke mer enn ca 50 individer i vill tilstand her hjemme.
På dyreparkens hjemmeside står blant annet dette å lese om fjellreven:
«Den har en liten kompakt kropp, og beina og ørene er korte. Dette er en tilpasning for at reven skal kunne holde på kroppsvarmen. Det meste av varmen forsvinner nemmelig gjennom ørene og beina. Hele kroppen bortsett fra nesa er kledd i tykk pels.
Fjellreven er godt tilpasset hardt vær og lite mat. Den har en veldig tykk pels og evne til å lagre fett. Selv med 30 og 40 minusgrader går ikke fjellreven i dvale. I stedet trekker den sørover, under tregrensen eller nærmere kysten når det blir veldig kaldt. Fjellreven kan tåle temperaturer på -80ºC.
Fjellreven graver ganger i snøen om vinteren til å søke ly i. Disse benyttes av flere fjellrevfamilier. Hiet til fjellreven er graves ut i skråninger eller under steiner. Fjellreven danner livslange par. Ungene passes av begge foreldrene og hjelpetisper.
Fjellreven spiser alt den kan få tak i. Jakten foregår som regel alene. Den klarer å fange smågnagere selv, men er i tilegg avhengig av åtsler for å overleve vinteren. Fjellreven spiser for eksempel rester etter isbjørn eller jerv og selvdøde dyr. Hvis det er mye mat hamstrer fjellreven. Hvis det er lite mat kan den spise ekskrementer fra moskus og rein for å overleve.
Fjellreven får flest unger de årene det er mye mat, det vil si hvert tredje-fjerde år når det er lemen år. Da kan den få opp til 23 unger i et kull. Hvis det er lite smågnagere får fjellreven færre unger. Dermed svinger antallet fjellrev i takt med smågnager antallet.
Det finnes to fargevarianter av fjellreven, hvit og blå. Om sommeren har fjellreven en kort gråbrun eller blågrå pels. Når vinteren nærmer seg skifter den til en tykk, hvit eller hvitgrå pels. Denne pelsen består av 70 % underull. Fargen gjør at fjellreven kamufleres i snøen.
Den er fremdeles ganske vanlig i deler av utbredelsesområdene, men i Norge er bestanden veldig liten. Eksperter regner med at det ikke er mer enn 50 voksne individer igjen i vill tilstand i Norge. I Sverige antas bestanden å være på omtrent samme nivå. I Finland finnes trolig bare 5-10 voksne dyr igjen. Hovedårsaken til den store nedgangen i antall fjellrev er konkurranse med rødreven, klimaendringer og endringer i smågnagersyklusene. I Norge er fjellreven fredet og bestanden overvåkes nøye i hele Skandinavia.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) organiserer et avlsprosjekt som innebærer avl av fjellrev i fangenskap og utsetting av valper i naturen. NINA mener det er foruroligende at fjellreven har forsvunnet helt fra store norske fjellområder bare de siste årene.»
Fotoboksen 