Skip navigation

Due - Nikon D3, Tamron 200-500mm, f6.3, 1/1000, ISO 200

I går besøkte jeg duene i Hundremeterskogen. Lysforholdene er relativt vanskelige der de holder til, men dersom de setter seg på greinene akkurat der solen når fram går det greit likevel. Det er ganske mange av disse duene som ofte sitter tett sammen i trærne. Jeg ønsket imidlertid helst bilder av enkeltefugler, og med litt tålmodighet ordnet det seg det også. Som sedvanlig har jeg slett ikke klart å begrense meg… og jeg advarer med en gang.. det kommer fler.

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)

Due - Nikon D3, Tamron 200-500mm, f6.3, 1/1000, ISO 200090228-12a

 

Due - Nikon D3, Tamron 200-500mm, f6.3, 1/1000, ISO 200

 

Due - Nikon D3, Tamron 200-500mm, f6.3, 1/1000, ISO 200

 

Due - Nikon D3, Tamron 200-500mm, f6.3, 1/1000, ISO 200

12 Comments

  1. Flotte duer og flotte farger i noe som er så grått som byduer… Trodde forresten ikke at de fantes annet enn på veier og bygater, – der ser du. Veldig driv over det nederste, skikkelig bra!

  2. Svein:
    Det jeg kaller Hundremeterskogen er i realiteten bare et lite felt med trær/skog rett ved Lambertseter senter. Dermed er de egentlig ganske urbane disse duene. De «bor» imidlertid i et par trær her inne, og har i en årrekke blitt foret av den samme damen.

    Det er artig å se hvordan de møter henne langt ned i veien i håp om å få noen smuler allerede der. Fra senteret og opp til skogen har hun nærmest en sky av duer over seg.

  3. Nydelige bilder.
    De er nå litt fine disse duene da, selvom jeg jo er opplært til at de er ekle. Hadde ett par boende her i sommers, det forsvant på høsten, men i går så jeg faktisk en av de igjenn.

  4. Moseplassen:
    Tusen takk.. og visst er de fine duene. Når solen treffer fjærdraken blir de jo faktisk ganske fargerike også. Som liten fikk jeg høre alt mulig stygt om disse fuglene, og duelusa var tydeligvis det værste av alt!!

    Jeg vært nede og hilst på disse duene mange ganger, men det er ikke så ofte jeg fotograferer dem. Det er nemlig så mange skygger som går på kryss og tvers overalt der de oppholder seg. Blir vanskelig da.

    Har imidlertid lagt merke til at de er veldig ulike i fjærdrakten. Noen er anonyme og grå, mens andre har flotte kontraster og mønstre.

    Nå om dagen kurres det mye i flokken og hannene riktig viser seg fram for de skjønne jomfruene. Det kurtiseres over en lav sko.. så våren kan ikke være langt unna. 😉

    Jeg hadde for resten et duepar som en sommer la egg på verandaen min her hjemme mens jeg var på hytta. Det var ikke det smarteste de gjorde, for jeg har flere katter som vanligvis går ut og inn på verandaen som de vil. Forsøkte å holde dem inne en stund, men måtte tilslutt gi opp. Flyttet eggene til et bedre sted, men foreldrene fant dem ikke eller ville ikke vite av dem lenger. Trist, men det var kanskje bedre på denne måten enn at de alle skulle blitt kattemat.

  5. Du har virkelig utnyttet de tynne lysstripene i hundremeterskogen din maksimalt her. Det vakre lysspillet i duenes nakkeparti (eller hva det nå heter) kommer fram i all sin prakt på disse bildene. Selv om jeg likte alle bildene, ble jeg særlig betatt av de to siste. På nest siste bilde ser han/hun/det veldig melankolsk ettertenksom ut, mens blikkkontakten mellom de to på det siste bildet er utrolig. Der knipset du dem i et perfekt øyeblikk.

  6. Visst kan man se bort på disse grå fjærkledde i parker og på torg og tenke at de er en «plage», men åpner man øynene og ser på dem, så er de faktisk veldig pene. Og jeg syntes at lyset du fikk knipset dem i styrker deres flotte farger og prakt. Herlige bilder!

  7. Ståle:
    De har et fint «ventetre» på plassen sin, og det er nesten fritt for småkvister. Antagelig er treet så mye i bruk at det ikke er liv laga for nye skudd på de nederste grenene. Og det er der de må sette seg i solen for at bildene skal bli bra. Synes skyggene rundt bidrar så fint til å framheve fuglene.

    Jeg hadde nettopp lagt litt frø på snøen da jeg tok det nest nederste bildet. Dermed vurderte nok den melankolske om det var trygt å lande der. Det var det selvsagt, og dere skal få se om ikke så alt for lenge.

    Så tror jeg det var duens utkårede som kom inn for landing på det nederste bildet. Han kurtiserte henne i hvert fall ganske heftig litt senere… og hun var akkurat så kostbar som en fin liten jente skal være. 😉

  8. Rune:
    Ikke bare kan man tenke at duene mange steder er en pest og en plage, de er det jammen også. Men akkurat her i Hundremeterskogen min er de på en måte i sitt rette element. Dermed framstår de bare trivelige og egentlig ganske så pene.. i hvert fall når de viser seg fram i sollyset slik som her. 🙂

  9. Det objektivet du har, virker som et veldig optimalt objektiv for fuglefotografering. Alle fuglebildene du har lagt ut hittil, er så skarpe at det er som om jeg står i Hundremeterskogen og ser på duene selv.

    Når bilder er av så god kvalitet som disse, spiller det ingen rolle at det er «straight» fotografering. Kvaliteten gjør bildene interessante å se på, selv om det ikke er noen «dype, kunstneriske» tanker bak dem 🙂 Men du har heldigvis også noen bilder som har noe «ekstra», f.eks nest-siste bilde (duen har et kokett uttrykk) og siste bilde (duen i bevegelse) 🙂

  10. Ithil:
    Jeg ønsket å ta noen av det jeg kaller «artsbilder». De blir alltid litt kjedelige, men viser fuglen. Derfor måtte jeg legge ut noen med litt «action» også.

    For meg blir det ofte slik at jeg først sikrer meg artsbilder av fuglene. Etter det er jeg «fri» til å konsentrere meg om alt annet fuglene foretar seg. Også i mine øyne er de myyyye mer spennende.

    Om zoomen min er optimal eller ikke, så er den i hvert fall hensiktsmessig for mitt bruk. Jeg kunne selvsagt ønsket meg en av de virkelig flotte telene, men det får heller bli i et annet liv. 😉

  11. Noen flotte duebilder dette her, som Ithil sier, det siste to har litt mer aktivitet, noe som gjør de litt mer spennende, men alle er jo rett og slett flotte da med veldig fint lys.

  12. Ivar:
    Det hadde vært flott å få fanget duene når de går inn for landing i disse feltene som er opplyst av solen. Jeg gjorde noen forsøk, men de fleste kom inn med solen i ryggen. Dermed ble det bare dette ene «halvveis»-bildet. Kanskje lykkes jeg bedre en annen gang. 😉


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: