Det finnes så utrolig mange ulike fluer, og av disse to våger jeg bare å gjette på at den siste er en eller annen rovflue. Den øverste, med grå framkropp og gul bakkropp, er sikkert like vanlig som en husflue, men det er ikke avbildet noen med denne fargekombinasjonen i boken min. Ikke orker jeg å lete gjennom hundrevis av bilder på nettet heller.
Jeg må nok se å få meldt meg inn i det danske forumet slik Nunzio har foreslått. Litt flaut da.. å måtte spørre om de aller mest elementære ting. Ett sted må man imidlertid begynne, og nybegynnere har vi alle sammen vært en eller annen gang.
Nunzio har for øvrig en annen side dere absolutt burde besøke. Den er riktig så fornøyelig!!
(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)
Fotoboksen 
16 Comments
WOW, dette var utrolig flott!!!
Så hyggelig Charlotte!
Jeg har tatt mange macro-bilder i det siste. Det er så morsomt. Men det er et slit å redigere dem. Jeg har nemlig «tusenvis» av små linselus på brikken. Slik føles det i hvert fall. Dermed tar det utrolig lang tid å klone bort alle de små sorte prikkene på hvert eneste bilde. Nå får jeg imidlertid heldigvis snart renset brikken igjen! 🙂
Stilig… Håper du får ordnet dette med prikkene snart, er det støv på objektivet?
Navn vet jeg ikke på dine fluer nei, men et sted må man begynne. Er enig i at det er en fornøyelse og være hos Nunzio, og den edderkoppsiden hans e knall.. Hva er det lille hvite insektet på det nederste bildet ditt?
Jeg gleder meg mer enn du aner til å få renset brikken. Det er med andre ord ikke på optikken støvet sitter, men inne på «data-filmen».
Det er spesielt når jeg bruker liten blender at de blir så godt synlig, og siden jeg i det siste nesten bare har tatt macrobilder med stor dybdeskarphet.. jeg sier ikke mer!
Jeg kan så lite om insekter Lavina, og hva det lille hvite krypet kan være må bare gudene vite. Kanskje en lus av noe slag? Håper virkelig jeg klarer å lære litt mer etter hvert som jeg kommer igang på det forumet. 😉
Veldig flotte og skarpe makro bilder dette… og makro er morsomt.
Macro er morsomt på så mange måter. Det er spennende å se småkrypene i stort, og det er en utfordring å få bildene «riktige».
Sliter for øvrig litt med å få fokuspunktet plassert slik jeg ønsker det nå om dagen, men det ordner seg så snart jeg får nye briller eller kompensert på kameraet for det endrede synet mitt. 😉
Når man ser fluene slik, er det lett å glemme at man for en stund siden ordla seg i bannende former der oppe på kjøkkenet, mens flua fløy om øra på en og ikke var til å få tak i.
Disse var små kunstverk!
De kommer liksom til heder og verdighet disse småtassene, når man får se dem i stort. Dessuten beveger de seg ikke her inne. 😉
Her hos meg er det stort sett insektfritt. Så snart et småkryp våger seg inn blir det nemlig umiddelbart jaktet ned av kattene mine. 🙂
Og tusen takk for den flotte tilbakemeldingen Vibeke!!
Fluer blir fine i macro med de øynene de har. Jeg må prøve meg litt fram der snart jeg også. For tiden er jeg i humle modus.
Veldig morsomt med den lille hvite på det nederste bildet.
Jeg synes humler kan være vanskelige å få i fokus. De står så sjelden stille såpass lenge at jeg får fokusert! Derfor venter jeg som oftest med å fotografere dem inntil jeg oppdager en som sitter og steller seg eller tar en liten «høneblund».
Skal følge med på humlene dine. Det var for resten veldig morsomt å lære om dette med hanner og hunner!!
Jeg fant ut at på de gule blomstene jeg tar bildene på så har de så mange ‘hull’ å stikke snabelen ned i at de går rundt i ring og blir en god stund slik at jeg kan få prøvd meg. Eneste ulempen er at blomstene svaier ved det minste vindpust.
Aha..! Føk som snarest innom for å titte på blomsten. Kjente den ikke igjen sånn umiddelbart. Er det en slik stor gul prestekrageaktig affære?
Flotte bilder er det uansett!!
Dette med viden, eller bare et lite drag i luften, er alltid problematisk. Når det nesten ikke er vindstille pauser i det hele tatt, tar jeg gjerne små serier og håper at i hvert fall ett treffer. Det funker ganske bra. 😉
Jeg er usikker på navnet på blomsten, men den har jo en stor og tung krone som da svaier i vinden. Jeg har prøvd noen bilder å holde i stammen på blomsten med en hånd og kamera med den andre hånden, men ikke helt opptimalt det heller.
Det har jeg forsøkt et par ganger også, men det blir for tungt for meg å holde kameraet med en hånd. Både D3’en og 180mm’en veier jo en god del. Dessuten klarer jeg ikke å holde blomsten/strået stille nok heller.
I grunnen er alt dette med på å bidra til å gjøre macrofotograferingen så utfordrende og spennende. Er som regel helt utkjørt etter en macrotur jeg!
Nesten litt skremmende å se de små dyra i store utgaver, godt de er små i virkeligheten 🙂 Flotte bilder av dem!
God helg 🙂
Jeg er umåtelig glad for at de ikke er så store som dette i virkeligheten Rune. Da hadde jeg nok fått angst! Huttetu!!
Det er mye mer spennende og morsomt å se dem i stort på denne måten. 😉
Ha en riktig, riktig god helg du også!!