Hopp over navigasjon

Daily Archives: desember 11th, 2009

Med sin karakteristiske «trillende» sang er den ikke vanskelig å høre denne trekryperen. Mye vanskeligere kan det være å få øye på den. Se bare hvor godt den er kamuflert mot furustammen der den sirkler oppover på jakt etter småkryp som gjemmer seg i barksprekkene. Saken blir imidlertid noe enklere så snart trekryperen avslører  litt av den hvite undersiden sin.

På foringsplassen min er det for resten ikke akkurat småkryp den er mest opptatt av. Her er det de hjemmelagde meisebollene og de rå peanøttene som står øverst på menyen.

Mange er ikke klar over at trekryperne «går på» fôr, men det gjør de altså, og jeg har har to av dem som faste gjester på plassen min.

Trekryperen er ellers den eneste småfuglen vi har med et slikt buet nebb, noe som gjør den lett å identifisere. Værre er det å skille hannen fra hunnen, selv når man har dem begge i hånden. Ringmerkerne kan fortelle at det også er veldig vanskelig å aldersbestemme dem.

I Norge ruger trekryperen alminnelig i barskoger nordover til Helgeland og videre mer spredt nord til omkring Tromsø. Den kan også oppholde seg i parker i byen. Redet sitt gjemmer den gjerne under tørr bark eller sprekker i trær og noen ganger i fjellsprekker. Ser du små grankvister som stikker ut fra barken på et tørrtre, kan det derfor være et trekryperrede du har funnet.

Vanligvis legger hunnen ca 6 egg i april-mai. De er hvite med rødbrune flekker, særlig i den butte enden. Hunnen ruger i 14-15 dager og ungene er flyvedyktige etter ca 16 dager. Ennå i noen tid etter dette blir de fôret av begge foreldrene. Det er ikke uvanlig at paret har et nytt kull i juni-juli.

I grunnen er det artig å følge med på hvordan trekryperen rykkvis kryper oppover trestammene i sirkler mens den støtter seg til klatrehalen sin. Vel til topps, stuper den ned til roten av neste tre og begynner forfra igjen. På foringsplassen min går den heller ikke av veien får å sikre seg noe av maten som har falt ned på bakken. Den er jammen ikke lett å få øye på der heller.

De fleste trekryperne holder seg i Norge hele året, men en del av de nordligste individene trekker sørover om vinteren. I kuldeperioden streifer de gjerne rundt sammen med en meiseflokk. De konkurrerer nemlig ikke om maten i og med at trekryperen finner sin næring langs trestammene og ikke på greinene slik meisene gjør det.

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)

Reklamer