Skip navigation

Med sin karakteristiske «trillende» sang er den ikke vanskelig å høre denne trekryperen. Mye vanskeligere kan det være å få øye på den. Se bare hvor godt den er kamuflert mot furustammen der den sirkler oppover på jakt etter småkryp som gjemmer seg i barksprekkene. Saken blir imidlertid noe enklere så snart trekryperen avslører  litt av den hvite undersiden sin.

På foringsplassen min er det for resten ikke akkurat småkryp den er mest opptatt av. Her er det de hjemmelagde meisebollene og de rå peanøttene som står øverst på menyen.

Mange er ikke klar over at trekryperne «går på» fôr, men det gjør de altså, og jeg har har to av dem som faste gjester på plassen min.

Trekryperen er ellers den eneste småfuglen vi har med et slikt buet nebb, noe som gjør den lett å identifisere. Værre er det å skille hannen fra hunnen, selv når man har dem begge i hånden. Ringmerkerne kan fortelle at det også er veldig vanskelig å aldersbestemme dem.

I Norge ruger trekryperen alminnelig i barskoger nordover til Helgeland og videre mer spredt nord til omkring Tromsø. Den kan også oppholde seg i parker i byen. Redet sitt gjemmer den gjerne under tørr bark eller sprekker i trær og noen ganger i fjellsprekker. Ser du små grankvister som stikker ut fra barken på et tørrtre, kan det derfor være et trekryperrede du har funnet.

Vanligvis legger hunnen ca 6 egg i april-mai. De er hvite med rødbrune flekker, særlig i den butte enden. Hunnen ruger i 14-15 dager og ungene er flyvedyktige etter ca 16 dager. Ennå i noen tid etter dette blir de fôret av begge foreldrene. Det er ikke uvanlig at paret har et nytt kull i juni-juli.

I grunnen er det artig å følge med på hvordan trekryperen rykkvis kryper oppover trestammene i sirkler mens den støtter seg til klatrehalen sin. Vel til topps, stuper den ned til roten av neste tre og begynner forfra igjen. På foringsplassen min går den heller ikke av veien får å sikre seg noe av maten som har falt ned på bakken. Den er jammen ikke lett å få øye på der heller.

De fleste trekryperne holder seg i Norge hele året, men en del av de nordligste individene trekker sørover om vinteren. I kuldeperioden streifer de gjerne rundt sammen med en meiseflokk. De konkurrerer nemlig ikke om maten i og med at trekryperen finner sin næring langs trestammene og ikke på greinene slik meisene gjør det.

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)

Advertisements

8 Comments

  1. Dette var jo spennende bilder av en flott fugl og masse nyttig informasjon om den. jeg kan ikke si at jeg visste så mye om den før nå.

    God fredag.

    • Jeg synes trekryperen er en spennende fugl, og jeg følger veldig godt med når den besøker foringsplassen. Mener å ha lagt merke til noen særtrekk hos dem som jeg forsøker å dokumentere så godt jeg kan. Har jeg rett i mine antagelser skal dere få høre om det ved en senere anledning. Først må jeg dokumentere og dokumentere igjen.

      Ha en riktig god fredagskveld du også Morten!

  2. Flott bilde av trekryper’n. Virkelig enestående gode!

    • Så du har også oppdaget at trekryperne ikke er så enkle å fotografere? Av en eller annen grunn får i hvert fall jeg forholdsvis mange dårlige bilder av dem. Kanskje fokuseringen «lures» av den spraglete fjærdrakten?

      Nå har jeg hengt ut mat til på et annet sted også i håp om å få en litt enklere og mer flatterende bakgrunn i bildene. Det gjenstår imidlertid å se om paret godtar den plassen. 😉

  3. Den er ikke alltid like lett å få med seg i helfokus hjem, men du verden for en fangst du fikk her 🙂 Antar du har et par dusin i bøtta også, de fleste havner der vet jeg,hehe. Bruker du objektiv med stabilisator? God helg!

    • Trekryperen er av en eller annen grunn ingen enkel fugl å fotografere, så det havner unektelig noen bilder i bøtta ja!

      Telen min har ikke stabilisator. Det spiller i grunnen ikke så stor rolle, for jeg har jo som regel kameraet på stativ når jeg bruker den.
      Alle bildene i forrige innlegg har jeg imidlertid tatt håndholdt. Skjærene kommer susende så fort at det er lettest uten stativ. Da får jeg bare godta at noen får bevegelsesuskarpheter i tillegg. 😉

      Ha en riktig god helg du også Rune!

  4. Denne har jeg aldri sett! Men så går jeg aldri på «fuglejakt». Her blir det å titte på alle de små gjester vi har på foringsplassen utenfor kjøkkenvinduene…

    • Dette paret holder til nesten midt i Lambertseterkrysset, så du skal ikke se bort ifra at den kan dukke opp på brettet hos deg også. I hvert fall dersom du henger ut meiseboller og peanøtter på en trestamme. 😉
      Uansett kan den være vanskelig å få øye på så godt kamuflert som den er. Artig å kunne vise deg en «ny» fugl da!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: