Matauk ble noe uventet mitt tema denne uken.
Jeg var nemlig på vei til Botanisk Hage da jeg ble oppmerksom på en flokk gråtrost som plutselig fløy opp samtidig med at skjærene begynte å skjelle av full hals. Med rette antok jeg at en rovfugl var i nærheten, for hva annet fikk jeg se på det skyggefulle fortauet et stykke foran meg enn hønsehauken som nettopp hadde slått en av trostene. Den stakkars fuglen var ikke en gang død da jeg tok det første bildet. Med macroen på kameraet måtte jeg forsøke å komme meg nærmere. Derfor gikk jeg ut i gaten og passerte et par parkerte biler før jeg igjen våget meg inn i siktelinjen. Heldigvis satt hauken der, med den fremdeles levende trosten i klørne.
Ut i gaten bar det igjen for om mulig å komme enda nærmere. Strategien fungerte denne gangen også, og jeg fikk tatt et siste bilde før hauken ga trosten nådestøtet og fløy avgårde med den.
En virkelig heftig fugl, og en heftig opplevelse for meg!
Her var det ikke tid å foreta særlige fininnstillinger på kameraet. Jeg vurderte i all hast lyset og fikk satt ISOen på 1000. Lukkertiden fikk jeg ikke justert opp før på det siste bildet. Derfor er det i grunnen nesten utrolig at resultatet ble såpass.
(Før markøren over bildene for mer EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)
Du finner link til flere innlegg i denne serien inne hos Petunia.
