Helt fra tidlig høstsesong har de to ekornene i «Hundremeterskogen» vært hyppige gjester på foringsplassen min. Opprinnelig var hunnen den tøffeste og mest tillitsfulle av de to. Det forandret seg brått sist vinter. En dag dukket hun opp med et ganske stort rift i øret, og etter det har hun vært ganske så sky. Hannen er langt mer tillitsfull.
Med tanke på de to ekornene lagde jeg en egen foringsautomat fylt med rå peanøtter. Jeg håpet de relativt raskt ville forstå at de kunne løfte opp lokket og finne massevis av godsaker nedi karet, men den gang ei. De forlangte å bli servert på brettet i forkant.
Et par dager før nyttår dukket også hannen opp skadet. Halve halen var revet av. (For ordens skyld bør jeg vel si at jeg bare er 99% sikker på at dette er hannen. Det er jo en ørliten sjans for at bildet jeg tok av buken kan lyve. )
Heldigvis ser det ikke ut til å hemme ham i særlig grad. Han hopper fremdeles med god styring fra grein til grein og fra tre til tre. Uansett ser det vondt ut å ha beinstumpen stikkende ut på denne måten.
Han lar seg villig vekk fotografere, men det blir liksom ikke det samme når halve buskehalen er borte.
Derfor blir det nok heretter mest portrettbilder av denne karen.
(Klikk på bildene for å se dem i større format.)
Fotoboksen 