Her er noen flere av de som gikk i nettet mens det ble drevet ringmerking denne og forrige søndag. På grunn av vindforholdene ble det ikke så stor «fangst» i går. Likevel fikk jeg se nærmere på et par fugler jeg ikke har sett på nært hold tidligere.
Den første fuglen jeg viser dere er en løvsanger. Erfaringsmessig er det mange av både den og tornsangeren under som går i nettet i disse dager.
Det samme gjelder munkene. Alle ungfuglene av denne arten er brune på hodet. Hannene blir etter hvert sorte, mens hunnene forblir brune. Dette er en ungfugl. Derfor er det ikke lett å si om dette er en hann eller hunnfugl.
Et av gårsdagens nye bekjentskaper var denne mølleren, en riktig fin liten fugl. I fugleboken min står det at den holder seg godt skjult og at den høres mer enn den ses. Dermed blir det antagelig lenge til neste gang jeg kommer over en slik.
Under vanskelige lysforhold fikk jeg også fotografert en trepipelerke. Ikke visste jeg at den hører til erlefuglene, men det gjør den altså.
I mine øyne er nok vendehalsen den artigste fuglen som jeg hittil har hatt æren av å få nærkontakt med. Akkurat denne er en ungfugl som var i full gang med mytingen. Derfor ser den kanskje litt pjuskete ut.
Vendehalsen er en av hakkespettene våre. Den ligner ikke mye på de øvrige, men er da også en egen underfamilie. Ikke klatrer den på trestammer, hakker ut reirhull eller trommer slik de andre hakkespettene gjør heller.
Derimot er den utrolig flink til å vri hodet og halsen i de mest utenkelige vinkler. Skakket vi på hodet, så gjorde den det samme.. bare i myyyye større grad… nesten 180 grader! Lurer jammen på hvordan denne er leddet. 😉
Dette er for øvrig også en ungfugl, noe den grå kanten på irisen er med på å fortelle.
Veldig mange av fuglene jeg har fotografert har vært både fascinerende og vakre, men ingen av dem kan måle seg med denne i sjarm!
(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)
Fotoboksen 