Her er noen flere av de som gikk i nettet mens det ble drevet ringmerking denne og forrige søndag. På grunn av vindforholdene ble det ikke så stor «fangst» i går. Likevel fikk jeg se nærmere på et par fugler jeg ikke har sett på nært hold tidligere.
Den første fuglen jeg viser dere er en løvsanger. Erfaringsmessig er det mange av både den og tornsangeren under som går i nettet i disse dager.
Det samme gjelder munkene. Alle ungfuglene av denne arten er brune på hodet. Hannene blir etter hvert sorte, mens hunnene forblir brune. Dette er en ungfugl. Derfor er det ikke lett å si om dette er en hann eller hunnfugl.
Et av gårsdagens nye bekjentskaper var denne mølleren, en riktig fin liten fugl. I fugleboken min står det at den holder seg godt skjult og at den høres mer enn den ses. Dermed blir det antagelig lenge til neste gang jeg kommer over en slik.
Under vanskelige lysforhold fikk jeg også fotografert en trepipelerke. Ikke visste jeg at den hører til erlefuglene, men det gjør den altså.
I mine øyne er nok vendehalsen den artigste fuglen som jeg hittil har hatt æren av å få nærkontakt med. Akkurat denne er en ungfugl som var i full gang med mytingen. Derfor ser den kanskje litt pjuskete ut.
Vendehalsen er en av hakkespettene våre. Den ligner ikke mye på de øvrige, men er da også en egen underfamilie. Ikke klatrer den på trestammer, hakker ut reirhull eller trommer slik de andre hakkespettene gjør heller.
Derimot er den utrolig flink til å vri hodet og halsen i de mest utenkelige vinkler. Skakket vi på hodet, så gjorde den det samme.. bare i myyyye større grad… nesten 180 grader! Lurer jammen på hvordan denne er leddet. 😉
Dette er for øvrig også en ungfugl, noe den grå kanten på irisen er med på å fortelle.
Veldig mange av fuglene jeg har fotografert har vært både fascinerende og vakre, men ingen av dem kan måle seg med denne i sjarm!
(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format.)
Fotoboksen 
14 Comments
Flotte striper på den siste og fint å se alle fuglevariantene.
For meg er det veldig spennende å kunne være med på slike ringmerkingsdager. En ting er å komme nær innpå fuglene på foringsplassen, men det kan ikke komme opp imot dette her. 🙂
Flotte bilder!
Litt missunelig på at du får denne muligheten til å komme så nært inn på ellers så skye fugler….(smiler)
Jeg er unektelig veldig heldig som har denne muligheten i ny og ne. Så får det heller stå sin prøve at jeg må opp før fuglene på disse dagene. 😉
Superflotte fuglebilder! At du velger å ha uskarp bakgrunn på disse bildene er superbra. Hva slags objektiv har du tatt disse bildene med og hva er laveste blender på dette objektivet? For meg som stort sett bare ser linerle, kjøttmeis og spurv var dette en flott serie
Her har jeg faktisk brukt macro-optikken min. Det er en Sigma 180mm 1:3,5 med nærgrense på 45cm. Jeg er veldig fornøyd med denne optikken! Den er skarp som bare fy og anvendelig i så mange sammenhenger. Sammen med kameraet mitt, som ikke har problemer med å takle høye ISO-verdier, er den «lykken».
Etter hvert kommer jeg nok til å supplere den med en teleconverter for å komme enda nærmere de små insektene. Teleconverter og ikke mellomring fordi jeg liker å ha en viss «arbeidsavstand» og samtidig ha tilgang til uendelig-avstanden.
(Man vil jo alltid nærmere enten det gjelder tele eller macro.. ikke sant!?! 😉 )
😀
*Smiler glad til deg*
Herlig samling med bilder av de fjærkledde, gøy når man kan komme så nært og at de er så «rolige» som dette 🙂 Vendehalsen stiller i egen klasse, sjarmklassen, og denne var ekstra fin nå.
Dette er virkelig morsomt Rune! Jeg kan love deg at det ikke er mye som kan få meg opp av sengen gryyyytidlig om morgenen, men dette er en av tingene.
Her var det fakisk en av fuglene som slett ikke var rolig, og det var trepipelerka. (Det måtte selvsagt være den siden lysforholdene var vriene akkurat da.) Den er visst kjent for å være en «flaksefugl», og levde opp til sitt rykte. Ringmerkeren måtte være ekstra forsiktig nettopp av den grunn.
Skulle ønske jeg fikk en vendehals på foringsplassen min etter hvert, for maken til artig fugl har jeg aldri vært borti! 🙂
For noen utrolig vakre fuglebilder!
ENig med deg i at Vendehalsen var den mest sjarmerende av disse, så pjuskete og lettere forvirra ut – særlig der den hang og ikke visste verken fram, tilbake, opp eller ned. Du er en fabelaktig fotograf. Viste bloggen din til en fotokompis av meg, og han falt helt i staver….
Det er ikke vanskelig å få slike bilder når man er tilstede på ringmerking Ståle. Da er jo fuglene pent nødt til å akseptere at vi er tett innpå dem, men du verden så artig dette er.. og spesielt morsomt var det med den vendehalsen! Den avanserte umiddelbart til en plass blant favorittfuglene mine.
Vet du, jeg så kommentaren din sent i går kveld, men ble såpass «satt ut» at jeg måtte sove litt på den. Tusen, tusen takk både til deg og fotokompisen din!!! 😀
Du gode min for noen bilder du tar. Den vendehalsen har jeg sett i skogen, men jeg har ikke visst hva den het. Den er jo så flott, men jeg har ikke ett bilde av den. Her var du heldig altså:O)
Jeg har tilgode å oppdage vendehalsen ute i naturen. Nå krysser jeg figrene for at jeg skal få besøk av den ved foringsplassen min utover høsten. Det er vel på tide å ordne den til igjen nå. Må nok snekre sammen et «foringsstativ» som ikke er så attraktivt å ha for andre. Husene jeg henger opp blir nemlig stadig stjålet. Kan du fatte at folk absolutt må ødelegge på den måten?